ἐξοιστέος
ἐξοιστέος
ἐξοιστέος, α, ον
verb. adj. of ἐξοίσω
fut. of ἐκφέρω
to be brought out: ἐξοιστέον, one must bring out, Eur.
{
"content": "ἐξοιστέος\n ἐξοιστέος, α, ον\n verb. adj. of ἐξοίσω \n fut. of ἐκφέρω\n to be brought out: ἐξοιστέον, one must bring out, Eur.",
"key": "e)coiste/os"
}