μύρσῐν-ος, Att.
μύρρῐνος,
η,
ον,
A). =
μύρτινος ,
of myrtle,[
μύρον]
Thphr. Od. 27 ;
ὄζος Call. Dian. 202 ;
ἔλαιον Androm. ap.
Gal. 13.687 , al., cf.
PPetr. 2p.114 (iii B. C.).
2). μυρσίνη (with or without σμίλη), ἡ, convex scalpel, Gal. 2.477 , al.
3). μύρρινον,,
upper part of membrum virile,
Ar. Eq. 964 .